Den første vinteren
(etter at bildet ble tatt så snudde vi skuta rundt sånn at vinduene i stua pekte ut mot havet)
Båten ble hjulkjørt på en lastebil på Kiel-ferga til Oslo. Ettersom den er 4,2 meter bred trengte den politieskorte gjennom Polen og Tyskland, og Norge for kunne å fraktes på offentlige veier. Jeg fikk lov til å sjøsette båten inne på Color Line sitt område på Hjortneskaia, og slapp derfor å betale titusenvis av kroner i politieskorte etter ankomst i Norge. Tidenes hyggeligste kranmann møtte opp, og båten ble sjøsatt.
Nøkkelen til huset kom med et lite flyteelement. Heldigvis har jeg ikke mistet nøkkelen i vannet enda, men det var en søt liten touch fra produsentens side.
(Uansett om du har kjøpt bil, båt, bolig; #denfølelsen når du står med nøkkelen i hånda)
Jeg hadde allerede måneden i forveien blitt kjent med mine nye naboer, ettersom vi har båtboerpils en fast dag i uka gjennom hele vinteren. La meg bare si med en gang hvor hvor åpent, herlig, og mangfoldig båtmiljøet i Norge er, i alle fall blant båtboerne. Jeg har møtt så mange flotte og interessante mennesker på så kort tid, og de fleste er ikke bare behjelpelige, som er fint for en fersking som meg, men de er direkte herlige mennesker. Naboskapet er noe jeg aldri har sett maken til på land. Er det meldt uvær så gir man hverandre beskjed om å huske å sjekke fortøyningene, og jeg observerte støtt og stadig naboer som tok runder på brygga til andres båter for å dobbeltsjekke at alt så bra ut. Jeg lærte så vilt mye av spesielt min nærmeste nabo, som virkelig tok meg under hans vinge. Når man først får oppleve ordentlig naboskap på dette nivået, så er det vanskelig å flytte tilbake på land, hvor man knapt kjenner navnet på de man har bodd vegg-til-vegg med i flere år. Mitt aller første halvår i båt gikk derfor nærmest knirkefritt.
Jeg hadde betalt for ekstra isolasjon i båten, og vinterisolering av vanntank, så for meg var det varmt helt til nyåret. Strømregninga ble ikke høyere enn da jeg bodde på land i en 70 kvm leilighet heller, som helt ærlig overrasket meg mye. Jeg var forberedt på at jeg måtte å gå til anskaffelse av snømåke, men ettersom vinteren var så mild som den var, så holdt det å bare børste av nysnøen fra dekk.
Det jeg virkelig ikke visste hvordan jeg skulle takle var høst- og vårstormene. Det gikk bedre enn forventet, selv om det ble noen bekymringsfulle og søvnløse netter. Den ene naboen min i seilbåt fortalte meg om at det var relativt vanlig for ham å våkne opp av å bli slengt ned på gulvet av en bølge, og sånn sett følte jeg at jeg fikk en særdeles mild og snill vinter i den søte og trygge båten min. I midten av april måtte jeg forlate den flotte plassen min på Aker Brygge, og jeg er temmelig sikker på at jeg returnerer vinteren 2020. Vi får se hva fremtiden bringer.
Hei ,det høres jo spennende ut,du skriver bra .Har tenkt lenge om ett Husbåt også spm er jo hvor skal den ligger . Hyggelig det du skriver om naboene høres jo trivelig ut . Kansje en Båtboerpils er saken en dag ? mvh Peter
SvarSlettVeldig kult at noen blogger fra båtlivet.Så koselig med naboskap;)
SvarSlettVeldig kult at noen blogger fra båtlivet.Så koselig med naboskap;)
SvarSlett