Fendere og den første dagen

Jeg vet ikke hvor riktig det er av meg å gjøre dette, eller hvor mange som gjør det samme, men nå innrømmer jeg det likevel. Ser jeg en forlatt og hjemløs fender, så er den nå min.

Jeg husker dagen jeg fikk båten til Norge, du kan lese om det her. Båten ankom Oslo med Kiel-ferga, og 10:00 begynte passasjerene, og båten min, å forlate ferga. Jeg hadde dagen i forveien kjøpt inn seks fendere, men jeg hadde mislyktes i å få dem blåst opp ettersom jeg kun hadde en enkel sykkelpumpe tilgjengelig. Planen var derfor å besøke et bilverksted på Bryn, og få dem til å bruke en av de stilige trykkluftverktøyene sine for å fylle dem opp. De var ordentlig behjelpelige, men jeg kjente at jeg nesten ikke klarte å bære alle tingene jeg hadde med meg. Det var snakk om en stor tursekk full av diverse utstyr som fire fortøyningstau, to sikkerhetsvester, ++ og nå også seks store fendere. Det var en drosjesjåfør på området som jeg omsider gikk bort til, og jeg spurte om han ikke kunne kjøre meg til Filipstadkaia. Han skulle spise ferdig maten sin først, og så kunne han kjøre meg.

Et kvarter senere var vi på vei sørover, og vi snakket hele veien ned. Han hadde visst nok sett en dokumentar om husbåter for bare en måned siden, og synes det var særdeles spennende at han nå skulle få se en helt ny husbåt ankomme Oslo. Vi ankom kaia og kjørte litt rundt på jakt etter lastebilen med båten min, men vi måtte kjøre noen runder før vi så den. Jeg kommer aldri til å glemme følelsen jeg satt med da jeg endelig - etter å ha ventet i et års tid - så båten min. Kranmannen hadde møtt opp, Color Line holdt på å flytte gjerdet som sperrer området, og lastebilen med båten min stod klar for å losse av lasten. Alt var så surrealistisk, jeg var utslitt samtidig som at jeg var så takknemlig og i ekstase for at alt gikk så bra og helt etter planen. 

Det tok litt tid å skjønne alt i båten, få startet den, og ta den korte turen fra Filipstadkaia til Aker Brygge, men det var samtidig den beste båtturen jeg noen gang har hatt. Vi kom fram, fortøyde båten, og jeg begynte å flytte inn.

I løpet av vinteren mistet jeg to fendere i de to verste stormene. Hver gang jeg tenkte på å kjøpe nye, så knøt det seg i magen bare av tanken på hvor tungt det var den første dagen, og de seks fenderne som jeg måtte få blåst opp hos bilmekaniker. Jeg startet derfor å fiske opp de båtløse fenderne som fløt rundt i nærheten. Nå har jeg langt flere enn jeg får brukt, men jeg føler at jeg sånn sett er klar for en ny stormsesong allerede nå i juni.