Hvordan endte jeg opp på sjøen?

Den eneste ordentlige erfaringen med båt jeg har er fisketurene med bestefar på Frøya somrene da jeg vokste opp. Ellers var jeg landfast på Romerike gjennom oppveksten, og båt var overhodet ikke en del av mitt liv. Senere kjøpte jeg og min daværende kjæreste vår første bolig sammen på Karihaugen, og bodde der i fem år, frem til det ble brudd høsten 2017. Jeg fortsatte å bo i leiligheten i et halvt år, før vi pusset opp og solgte. I mellomtiden hadde jeg og en av mine beste venner bestemt oss for å gå sammen om å bygge hus, men planene ble for store for oss to med liten huserfaring og nesten ingen kjøpekraft. 

Jeg ville ikke tilbake på leiemarkedet, men jeg ville samtidig ikke kjøpe en knøttliten leilighet i Oslo og være gjeldslave i flere tiår - igjen. Tanken om en alternativ bolig startet derfor her. Det gikk i timer med lesning om mikrohus, å bo i bilen sin, og til slutt det å bo på havet. Men hva slags krav var det jeg måtte ha til en eventuell båt? Hva skulle jeg bruke den til? Jeg er helt ok med å bo på et lite areal, men jeg liker å ha vennene mine på besøk, og de er ikke få. Seile er ikke noe jeg kan eller vil lære meg, og en gammel motorbåt fra 70-tallet blir for mye for meg når jeg ikke har peiling på motor. Valget gikk derfor på en husbåt, men den måtte være kjørbar og helst ikke hjemmesnekret. 

Jeg satt i dagesvis og søkte opp og snakket med omtrent hver eneste husbåtprodusent i Norge og Europa, og fant et byggefirma i Polen som hadde båter innenfor mitt budsjett. Jeg fikk velge romfordeling, diverse tilvalg som takterrasse, om jeg trengte en eller to utenbordsmotorer, størrelse på septik- og vanntank, hva slags kjøkken, til og med farge på veggene. De ordnet alt! 

Kontrakt ble signert, båten ville komme på en lastebil med Kiel-Oslo-ferga høsten 2019, og nå var det ingen vei tilbake.